I dag 7. mai kommer det et veldig personlig innlegg fra meg.
PAPPA - STIG RØSNES
I dag tenner jeg ett lys for pappan min.
I dag er det ett år siden jeg fikk den telefonen vi alle frykter å få. Det er ett år siden jeg satt tidlig på morgenen og ammet Celine. Det er ett år siden mamma trykker på hurtigtast til min bror og sier at pappa er syk. Det er ett år siden min bror ringer meg og sier det skjer noe alvorlig med pappa. Det er ett år siden mamma ringer 113. Det er ett år siden jeg kaster meg på telefonen og ringer sykehuset for å høre hva som har hendt. Det er ett år siden jeg får beskjed om at det er en ambulanse på vei til landstedet vårt for å redde min pappa.Det er ett år siden jeg ringer pappas legekollega som bor nærmere enn ambulansen og ber han dra for å hjelpe mamma. Det er ett år siden jeg desperat prøver å forklare ambulansen hvor den skal. Det er ett år siden jeg ringer nabogården og sier de må løpe ut å stoppe ambulansen fordi jeg skjønner de kommer til å kjøre feil. Det er ett år siden ambulansen faktisk kjører feil. Det er ett år siden jeg bestiller biletter med første fly til Narvik fordi jeg tror jeg skal hjem til en syk pappa. Det er ett år siden jeg må ringe til min søster å fortelle at pappa er alvorlig syk. Det er ett år siden ambulansen kommer til mammas unnsetning etter at hun alene har gjort hjerte-lungeredning i nesten en time. Det er ett år siden mamma ringer meg fra ambulansen og sier at pappa er død. Det er ett år siden jeg følte meg 100 prosent lammet og hjelpeløs og måtte ringe tantene mine i Narvik og be dem møte mamma på sykehuset.
Det er ett år siden vi reiste hjem i hui og hast med første fly. Det er ett år siden min sterke søster gikk opp til muntlig medisin eksamen etter å fått vite at pappa var død.
Det er ett år siden verdens beste og friskeste pappa fikk hjerteinfarkt og gikk bort bare 62 år gammel.
Det er ett år siden i dag.
Her er pappa på besøk på sykehuset når Celine, hans første barnebarn er født. Celine kom langt på overtid,så ferier måtte ombookes, flyturer måtte kanselleres, for mamma og pappa ville møte sitt første barnebarn.
Jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, men jeg skriver det for å fortelle hvor skjørt livet kan være. Fra det ene minuttet sitte med verdens deiligste 8 uker gamle baby på fanget og føle den ytterste lykke, til i neste minutt kjenne at hjerte rives ut av kroppen. Aldri hadde jeg trodd at det kunne være mulig å ha så fysisk vondt over å miste noen. Hvordan mamma har kommet seg gjennom dette er for meg ubegripelig, for det hun har opplevd bør ingen mennesker noen gang måtte gå gjennom.
Pappa, mamma, Preben og jeg er på fjorden i midnattsolen, det er gode minner i hjertet mitt!En nydelig sang som bringer frem minner for oss.
Lars Bremnes: Kunne æ skrive på himmelen
Pappa rakk å møte Celine flere ganger på de 8 ukene de levde samtidig. Her er siste møte.
Jeg skriver også dette for å takke. Jeg vil takke alle som stilte opp for Celine, Preben og meg. Jeg vil takke Mamma(hvor henter du styrken din fra?), søskene mine(de beste "små" søsken jeg kunne hatt) og deres snille kjærester. Søskenbarna mine i Narvik som virkelig stilte opp med kjærlighet, som lyttere og ikke minst alt vi trengte til Celine. Hele familien i Narvik og på Andenes som stilte opp for oss. Takke venninnene mine som har lyttet i timesvis på alt jeg har på hjerte. Venninnen min som var i Dubai, men plutselig stod på kirkegården i Skjomen. Alle som har kommet bort til meg og gitt meg en klem. Alle som har spurt hvordan det er med mamma. Alle som har spurt hvordan det går med Preben og meg. Alle som har fortalt meg fine historier om pappa. Alle telefoner, sms, blomster og mailer. Alle som var der og fylte hele Narvik Kirke i begravelsen hans. Takk til de som stod langs ruten vi kjørte med pappas båre og gjorde honnør til han. Det glemmer jeg aldri. Takk til alle som forstår meg når jeg plutselig gråter, selv etter ett år.
Tusen takk til alle som har hjulpet oss gjennom den tyngste tiden i våre liv.
Pappa og høygravid meg.I dag kommer lillebror til oss, Vi skal være sammen og minnes pappa, som det fantastiske, rettferdige og gode mennesket han var.
Christine
140 comments:
For et flott å hjertefølende inlegg Christine..Jeg føler med dere i sorgen og måtte felle noen tårer selv.
Vet så alt for godt hvordan dere har det. Det er noe med det værste som kan skje å miste moren eller faren sin. Føles som hjertet blir røkset ut av kroppen som du så bra beskrev det.
Spesielt når de fortsatt er så ung og en forventer å beholde de så mye mye lenger.
Ønsker deg og familien din det beste og håper ikke tiden blir så tung. Det er godt å kjenne på sorgen og minnes det gode mennesket han var. Minnes gode historier dere deler.
Stoor klem fra Marte
Et utrolig sterkt, og godt skrevet, innlegg fra deg i dag. Jeg kan ikke forestille meg hva dere har gått igjennom, man blir helt tom for ord. Jeg vil sende en stor klem til deg og dine i dag. Dere er sterke og heldige som har hverandre!!!
Marianne
Det var nydelig skrevet.
Jeg gråter her..,hva skal jeg si..-
Hjerteskjærende innlegg, tenker på deg og sender noen klemmer i tankene.
Ta vare på deg selv,klem.
utrolig flott skrevet. får vondt når jeg leser. har akkuart publisert et innlegg som minner om en vond tid i vårt liv. ekstra vondt å lese det du skriver, like etterpå. Ha en fin dag med dine kjære og minnes alt det gode du og pappan din hadde. Livet er urettferdig og alle skal slippe å forlate jorden alt for tidlig, når man attpåtil er frisk og rask og har mange gode år foran seg!! da blir jeg litt sint. tenker på dere i sorgen. slikt kommer man ikke over men man lærer seg å leve me det!
tenker på deg i disse tunge dager. sterke ord fra en datter han nok var veldig stolt av! Han er nok med deg og følger deg og minstejenta hver dag.
Så utrolig flott skrevet. Dettan vise kort skjørt livet egentlig e. Man må ta godt vare på de stndan man har, og minnan man får.
Nydelig sang. Ka heite den, og kem syng?
klem i natten;o)
Veldig fint skrevet.. Trist å lese! Godt dere har hverandre å kan dele alle de gode minnene sammen.
Klem Karina
Jeg gråter for deg og den sorg du føler, livet er virkelig ikke rettferdig. Jeg pleide selv å blogge men livet mitt ble plutselig snudd på hodet. Ved juletider fikk begge mine foreldre diagnosen lungekreft. Vi har kjempet alt vi kunne men nå er de borte begge to. på 19 dager mistet jeg begge mine. Livet er tøft. Det er fint at du har fortsatt bloggingen din på tross av det du har vært gjennom, selv vet jeg ikke om jeg orker.
Hei, jeg kom forbi deg på min vei, og ville legge igjen en hilsen.
Så leit at din far gikk bort i så ung alder.
Å gå fra å være lykkelig spebarnsmor til å stå midt i en familie i sjokk og sorg, må ha vært ufattelig vondt.
Det sies at det første året etter å ha mistet noen, er det værste....jeg er ikke helt enig....
Sorgen stilner kanskje litt, men så dukker den opp i full styrke innimellom.
Vær glad for at du har så god familie og venner rundt deg til å ta vare på hverandre.
Klem fra meg
Du skriver veldig fint om å minnes pappaen din, han var sikkert en veldig flott mann som desverre døde så altfor altfor tidlig. Jeg sitter med tårer i øynene mine for dette var ett sterkt innlegg. Det er godt å være sammen idag og minnes pappaen deres - tenne ett lys bare være sammen.
Klem til dere fra meg, Karianne
En varm klem til deg og dine på en slik dag.
Vakkert skrevet!
Jeg bøyer meg i støvet..
Vondt og uvirkelig å miste en som står deg så nær.
Heldigvig har dere hverandre.
Tenker på deg.
Klem.
Nå må jeg tørke tårer her. Flott skrevet. Får meg virkelig til å våkne opp og være takknemlig for det jeg har.
Fantastisk skrevet, kjære deg, det rørte fælt ved mine egne følelser å lese innlegget ditt idag. Jeg ønsker dere en flott og minnerik dag, godt å være sammen med familie idag tenker jeg.
Ellers følger jeg bloggen din fra et års tid tilbake, og jeg finner så mye inspirasjon hos deg! Du må ha noen superkrefter jeg ikke alltid klarer å finne, så kreativ og energisk ;) Og for en utrolig vakker datter dere har! Varme hilsner fra Ellen
Så flott innlegg Christine. Sitter med tårer i øynene. Jeg visste ikke at det kun var et år siden du mistet pappan din. Jeg vet hvor tøft det er å miste en som står en nær. Mistet mamman min for 9 år siden og jeg savner henne inderlig fortsatt. Kjenner igjen det du beskriver, det er så forferdelig vondt, men man lærer seg å leve med det. Virker som du er veldig flink til å ta vare på mamman din. Faren min fikk også hjerteinnfarkt, men overlevde så vidt. Grusomme greier som kommer som lyn fra himmelen.
Føler med deg på denne dagen. Stor klem, Teresa
Så trist å høre.Tørker en tåre her,og har tent et lys for dere.
Ta vare på minnene Christine!
*Varm klem*
Hei vennen. Æ sa til dæ i går at æ ikke skulle lese innlegget på jobb, men her sitt æ med tårevåte kinn som eleva som vente. Det va så ekte og fint skrevet og hjertet mitt blir bare stort for dæ nu. Æ tenke på dæ og dåkker i hele dag og håpe dåkker får ei fin minnestund. Stor stor klem :)
Du skriver så levende at det er som å være tilstede i redselen og frustrasjonen den dagen for ett år siden.
Ønsker dere en fin dag med alle gode minner i dag.
Klem fra anita
Å fortelle historier om de man har mistet gjør godt. Man føler at man enda inkluderer de i hverdagen, holder dem "i live" om man kan si det? Et trist, men også et ærlig nydelig innlegg. Varme tanker sendes deres vei. :o)
Et sterkt og følelseladet innlegg..Flott skrevet Christine...
Tenker på deg og sender over en go`klem...
Klem,Kari
Jeg måtte og felle noen tårer når jeg leste innlegget, nydelig skrevet Christine.
Så utrolig trist, jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være å miste faren sin, i en så ung alder og itilegg så plustelig.
Kan tenke meg han var utrolig stolt over lille Celine (og datteren!)
Har selv efart, for et halvt år siden når svogeren min ble lammet etter bilulykke, hvor godt det er å ha disse små mennesker i disse tunge tider.
Thinking of you x x x
varm klem, Julie Helen
Hei !
Måtte bare skrive noen ord til deg på denne tankefulle dagen...jeg bor i Narvik og har bodd her siden 1996. Jeg følger bloggen din hver dag, og den e utruli fin med flotte bilder og koseli tekst. Idag rørte den meg ekstra fordi jeg har vært i samme situasjon sjøl....i 4 januar 2000 dør min mamma helt plutselig av et hjerteinfarkt, ho ble bare 52 år. Det sjokket, og den smerten i ettertid kan ikke forklares om du ikke har kjent det sjøl på kroppen, og enda idag 9 år etter så e det så tungt å ikke ha ho her. Så jeg skjønner hvordan din dag idag er. Ta vare på hverandre og tenk på alle de gode minnan, og jeg tenker at vi skal møte igjen våre kjære en dag og det gleder jeg meg til. Varm klem fra Hanne-Marit.
Sterkt innlegg.....
Kom noen tårer fordi jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver. Har også opplevd hvordan livet blir forandret på 1,2,3 når slikt skjer, pappa døde av hjerteinfarkt for snart 3 år siden i en alder av 56 år....Blir som et sjokk når en som er helt frisk plutselig blir borte!
Klarer ikke å forstille meg hvor kontrastfyllt det må ha vært for deg Christine å ha gitt liv til ditt barn noen uker før for så å oppleve å miste en så nær og kjær....
Setter ALT i perspektiv med slike tøffe livserfaringer, får en til å favne hver dag på en annen måte en før...
Så godt at han fått holde og bli litt kjent med Celine selv om det var ALT for kort tid de fikk sammen...
Blir rørt over måten du minnes og æres pappaen din på idag kjære deg!
Dette var vondt å lese men jeg må takke deg alikevel for at du delte fordi det er noe godt og vedifullt i det å kjenne seg igjen i et annet menneske...Sorg er en ensom erfaring selv om man har mange rundt seg, bare de som har kjent det på kroppen kan virkelig forstå hvor utrolig smertefullt det er....
Varme klemmer,
Vibeke.
Så flott innlegg til minne om din pappa..Jeg våknet av samme telefon for 3 år siden...men heldigvis hadde det et annet utslag og min pappa lever idag.Men vi visste aldri hvordan det skulle gå og det var kritisk og man får seg virkelig en vekker og ser hvor fort ting kan forandre seg drastisk.Man må ta var epå hver dag og ikke minst hverandre.
Varm hilsen fra Lotta
Jeg måtte og felle noen tårer når jeg leste innlegget, nydelig skrevet Christine.
Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må vær å msite faren sin i en så ung alder og itilegg heilt plustelig.
Jeg er sikker på han va en utrolig stolt morfar!
Jeg ha selv efart, etter svorgeren min ble lammet etter bilulykke for 6mnd si, hvor godt det er å ha disse små menneseker i disse tunge tider. De kan får oss til å smile unansett for tunge tidene er.
Thinking of you x x x
Varm Klem
Julie Helen
Jeg sitter her med tårer i øynene og leser det du skriver. Har selv mistet begge mine foreldre så altfor tidlig og savnet etter dem vil alle ha en plass i hjertet mitt. Føler så med deg på denne tunge dagen. Vær sammen med familie og venner som står deg nære, det er den beste trøsten.
Kari
Så fint skrevet,tårene triller her og jeg håper jeg aldri opplever noe slikt...
Det er godt å vite at msn hsr msnge rundt seg når noe så forferdelig skjer.
Ta vare på de irundt deg,ha en fin dag selv om det nok også blir litt trist - -
Et vakkert personlig minne om din kjære pappa.Det rørte meg veldig, jeg mistet min kjære pappa for under et år siden, og vet hva du går igjennom. Du er sterk Christine, som din mamma, og du har din lille familie! Ta godt vare på hverandre. Jeg vil tenne et lys for din pappa i dag.
Klem fra Benedicte uten blogg
Tårer triller her også Vakkert skrevet, fint å få ned så masse følelser på papiret.
Det er en flott styrke, en flott historie til pappan din... som garantert er med dere i dag....han sitter der oppe å ser hvilken flott famile han desverre måtte forlate. (jeg tror på det)
Dere er unike som han var unik for dere.
Sorg er vakkert men så ufatelig vond desverre.
Minn Pappan din i dag Christine
Et dikt fra meg skal du få, som jeg leste til min beste mor da hun gikk bort.
Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv.
Kan du atter skimte vårer gjennom høstens gule løv.
Kan du glemme sorg og smerte, spott og urett hån og svik-
-uten bitterhet i ditt hjerte, er du meget meget rik....
Et dikt som har betydd mye og som jeg synest er vakkert.
Stor klem Gunn Eren
For et kjempefint innlegg, jeg sitter her og trående triller! Helt ubeskriveli følelse og miste sin far, og kan ikke forestille meg hva dere har gått igjennom!
Håper dere får en minnerik dag, ta vare på hverandre!
Go klem fra Trøndelag!
Så rørende og vakkert skrevet.. Ta vare på deg og dine! Og så må alle vi andre bli flinkere til å faktisk leve i nuet og ta vare på den tiden vi har sammen! Plutselig kan det være over..
Hyll din kjære far i dag med latter og glede:o) Snakk om alle de gode minnene han gav dere!
Klem fra Bette -xxx-
Vakkert og sterkt innlegg til minne om din far! Fikk tårer i øynene jeg også.. Å lese slike ting er for meg en liten tankevekker om at vi må ta mer vare på og sette mer pris på de vi er glad i!
Håper dere får en fin dag sammen!
Klem
Kjære deg!
Jeg kan (dessverre) skjønne hvor vondt du har det nå!
Det er rett og slett forferdelig å miste pappaen sin.
Akkurat dette skjedde med min pappa for 4 år siden. Helt og fullstendig plutselig. Og det gjør så utrolig vondt!
Det sies at Tiden leger alle sår... men jeg vet ikke om jeg er helt enig..... det gjør like vondt nå som de forrige årene og jeg gråter inderlig hvert et år.
Min pappa forsvant 3 mai..
Et nydelig innlegg og tårene rant på meg også! Jeg håper du kommer deg gjennom dagen med alle dine kjære.
Klem Charlotte
Så fine ord, jeg blir helt på gråten her jeg sitter. Min dypeste medfølelse.
Mvh
Whoopsi Daisy
Huff, jeg begynte å gråte av å lese dette jeg... virkelig trist men også fint innlegg.
Hei..
Flott innlegg om faren din..men trist også,jeg og mistet faren min uventet for 1,5 år siden nå... så noen tårer trillet her når jeg leste innlegget ditt..Faren min ble 65.. Vondt når man mister noen som str en nær slik.. Men godt man har gode minner man kan tenke på og ta fram når det gjør vondt.
Klem
Det var sårt, rørende og godt å lese. Er ofte innom din fine blogg(fant deg gjennom Trude) og leser innleggene dine.
Du er så flink til å sette ord på dette og ikke minst hvor konkret du er når du takker alle de som hjulpet dere.
Virker som du har masse styrke i deg også - ønsker deg all hell og lykke.
Beate Holm
For et personlig, sterkt og vakkert innlegg. Sitter her med tårer i øynene. En stor klem sendes til deg og dine.
Varme hilsner Marit
Kjære Christine
Det var et gripende
innlegg og jeg
forstår godt at
det er en vanskelig
dag 1 år etter
en slik sorg blir
aldri borte den har
en plass i hjertet ditt
uansett, men prøv å
tenk på alt det vidunderlige
som du har opplevd med pappan
din, som forøvrig var en
fantastisk mann, en stor
hilsen til mamman din også
midt oppi dette, tenker
på dere! Klemme klemme deg
En varm, varm klem fra meg til deg. Du skriver rørende, respektfullt og vakkert om noe som er så fryktelig trist. Jeg tenker på deg og dine, Christine!
Jeg er blitt veldig glad i bloggen din, inspirerende og søt.
Også har du jo ei lita tulle som er like gammel som min sønn...
Veldig veldig fint og ikke minst sterkt innlegg, noe som fikk meg til å gråte her.
Mistet pappan min i oktober i fjor, så dette ble sterkt!
Kjenn på følelsene, og la de komme, håper dere får en fin og god dag sammen!
Varm klem til deg og dine!
Eileen
Jeg er blitt veldig glad i bloggen din, inspirerende og søt.
Også har du jo ei lita tulle som er like gammel som min sønn...
Veldig veldig fint og ikke minst sterkt innlegg, noe som fikk meg til å gråte her.
Mistet pappan min i oktober i fjor, så dette ble sterkt!
Kjenn på følelsene, og la de komme, håper dere får en fin og god dag sammen!
Varm klem til deg og dine!
Eileen
De dypeste medfølelser for deg og ditt tap av din kjære pappa. Noen ganger mister man sine kjære på de mest opprivende måter slik som dere. Livet har så mange nyanser som du så flott beskriver, og det er fint at du minnes din far på denne måten. Jeg er sikker på at han følger med på dere på en eller annen måte. Skjønner godt ditt sterke savn, og han virket som et godt ankerfeste i livene deres. Sender også gode tanker til mor i nord og resten av din familie. Dere er virker som en god familie som støtter hverandre videre i livet uansett hva det har å tilby. Masse varme klemmer på en ellers så grå og trist dag fra ei som følger bloggen din og koser seg med alle dine kreative ideer.;)
Kjære deg, de beste tanker på dagen til deg og dine..Ja, livet er skjørt..Jeg har vått tastatur nå, utrolig sterkt å lese. God klem fra Marianne...
Nydelig skrevet.....
Kjære Chrisstinemor..
Utrolig vakkert skrevet,kjente det på hele kroppen selv!
Tårene kom & klumpen i halsen kjente jeg godt!
Husker selv denne dagen da beskjeden kom,som et sjokk på alle..
Ta vare på hver dag & hverandre!
Han var et fantastisk menneske.
Hva skulle man gjort uten gode minner!!
Varm klem til deg & dine...
Christina
Flott å lese, tenk så heldig han var som hadde en så flott datter.Ønsker deg og dine en god dag.
Så flott du skriver. Bruk dagen til å minnes alle de gode stundene med han. Klem
Dette var et kjempefint, og tankevekkende innlegg.
Det er tydelig at du var og er veldig nært knyttet til din kjære far.
Takk for at du minner meg på at livet er uforutsigbart, og at jeg skal være evig takknemlig for det jeg har.
Varme klemmer fra Nesøyamamma
Kjære deg... Det er så rart.. Jeg har hatt en tiltrekning til din blogg lenge før jeg blogget selv.. og i dag tror jeg kanskje at jeg forstår.. Vi to er i slekt vi Christine.. Du er min tremenning...Jeg ser jo det nå når jeg ser bilde av din far, Stig..Hilser fra hele min familie, og vi tenker på deg og dine... Stor klem..
Tomine
Noen tårer falt ned på mine kinn, da jeg leste historien din. En sterk historie, ønsker deg og familien din det beste videre i livet ;)
Et flott innlegg Christine, med en vond begynnelse. Jeg satt med klump i halsen.
Tenker på dere i dag og føler med dere, selv om jeg ikke har noen forutsetning for å vite hvordan dere har det.
Kos dere med lillebror og Celine, og ta vare på hverandre.
Mine tanker går også til "Mor i Nord".
*stor varm klme* Vibeke
Alle gode tankar og store varme klemmar til deg i dag. Må tilstå at eg sat med tårer i augo og klump i halsen då eg leste innleget ditt. Livet er skjørt! Det har eg opplevd fleire gonger, men heldigvis klarer vi menneske det utrulege - å reise oss og gå vidare.
Håpar du får ein "fin" ettermiddag med mange gode minner om pappaen din.
Klem:0)
Denne dagen husker jeg også veldig godt, det var sjokk og vantro, det var samhold og kjærlighet og det var frustrasjon over å ingenting kunne gjøre for at dere skulle få det bra!
Er så glad i deg vennen!
Klem.
Sender deg en varm klem...Så heldig du er som har hatt en så fin pappa!!! Ta godt vare på minnene om han og fortell Celine for en fin bestefar hun har :)Klem til deg fra meg :)Anne***
Det var rørende å lese det du skrev om pappaen din, og jeg måtte felle noen tårer. Alle gode tanker til dere i dag fra meg!
Kjære Christine. Eg sit med tårer i augene og klump i halsen. Å miste pappaen sin er det verste. Det er mange år sidan min pappa døde, men likevel forstår eg så alt for godt korleis du har det. Nydelege bilete og nydelege ord.
Ikkje mykje anna eg kan gjere enn å sende deg verdas beste virtuelle klem! Klem frå Linda
Tårene triller. Nydelig og gripende skrevet. Livet er, som du sier, skjørt.
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i hva du skriver.
Så fint skrevet Christine! Å miste noen som står en så nær må være helt forferdelig! Du er sterk som klarer å komme deg gjennom det på en så fin måte !
Stor Klem fra Julie
Varm klem til deg:)Mia
Det var utrolig sterkt å lese. Tårene triller, og jeg skulle ønske jeg var hos deg og kunne gi deg en klem! Håper dere får en fin dag sammen, ta vare på alle de gode minnene! klem fra silje.
Kjære Christine!
Det va godt å lese din beskrivelse av denna dagen til tross for at vi har snakka om den flere gang.
Detta vil alltid være trist og vondt, men æ beundre dæ for måten du har klart å gå videre i livet på. Til tross for alle omstendighetan fylle du og Preben Celines liv med utrolig mye glede, varme og humor.
Æ e kjæmpeglad i dæ og skulle ønske æ kunne være hos dæ nu og gitt dæ en kjempevarm og god kusineklem :)
Tenke masse på dokker og resten av Røsnes gjengen idag :)
Maria
Fikk så utrolig vondt inni meg når jeg leste dette,og kan ikke engang tenke meg hvor tung denne dagen må være for dere alle og kanskje spesielt for moren din.
Stor trøsteklem fra en fremmed.
Hei,
en tankevekker for oss alle.
Rørende og godt skrevet, må visst gå og sminke meg en gang til..
Det viktigste i livet er varmen fra dem man er glad i!
Sterkt av deg å dele dette.
Mvh Maria
Kjære Christine!
Du skriver så godt og personlig, tårene triller her jeg sitter på jobb. Jeg gruer meg til den dagen jeg må oppleve det du har gjort. Disse kontrastene livet består av, er ikke alltid så lett å skjønne seg på.
Men du er flink til å sette ord på ting, håper det hjelper deg i sorgprosessen.
Ønsker dere en så fin dag som det kan få blitt i denne situasjonen, gled dere over alle de fine minnene og ta godt vare på hverandre.
Jeg tenker på dere!
Mange varme og gode klemmer
Varme tanker til deg og din familie på denne dagen.
Klem til dere fra Hilde (Andenes-jente som bor i Narvik).
Kjære Christine!
Du skriver så fint og personlig, levende og engasjernde. Tårene triller her jeg sitter på jobb. Jeg kan ikke annet enn å forestille meg hvor grusomt det må ha vært for deg og din familie, jeg gruer meg til den dagen jeg er i samme situasjon selv.
Jeg håper dagen i dag blir fin, at dere kan minnes alle de gode stundene og at dere tar godt være på hverandre i en tung og vanskelig tid.
Jeg tenker på dere!
Mange varme klemmer fra Hege
Så vakkert skrevet Christine. Jeg gråter og gråter. Innlegget ditt er viktig.. vi må alle lære oss å ta vare på øyeblikkene.
Jeg ønsker deg det beste!
Klem fra Tromsø
Så utrolig sterkt dette var. Tårene triller og triller her nå :-(
Sender mange varme tanker til deg og familien din. Pappaen din følger nok med dere og ser minstejenta di vokse og utvikle seg :-)
Bine
Kjempefint innlegg. Det er noe helt annet å lese om ting,se hva som skjer med andre, enn å oppleve det selv. Vet godt hvordan det føles når ting blir så helt annerledes enn det man hadde trodd. Plutselig blir verden en utrygg plass å være. Alt som man har tatt for gitt blir snudd oppned. Kan dette skje-så kan alt skje. Livet er ufattelig skjørt. Hvor tar man kreftene fra for å komme videre? Tror det kan være mange ting som du jo skriver, en god klem,varme hilsninger, en bukett blomster eller kanskje en solskinnsdag. De beste ønsker til deg og din familie
Nå måtte jeg gå bort og gjøre noe annet en stund...dette var sterkt og rørende.
Livet er skjørt og det forteller oss bare at vi må vise de vi har kjær hvor mye de betyr for oss mens de er her.
Håper du får en fin og minnerik dag!
kirsti
Klem til deg!
Det var et sterkt innlegg, som virkelig rørte meg. Sitter med tårer og klump i halsen her...
Sender deg en stor trøste klem
Jeg gråter med deg... Takk for at du delte kjærligheten du har til pappan din, og den usigelig triste bortgangen. Ta godt vare på deg selv og dine. Klem.
Tenker på dere i dag og sender en stoor klem til deg og dine.
Et utrolig sterkt innlegg! Sitter her med tårer nedover kinnene. Takk for at du delte dette, det bringer mening og takknemmelighet! I dag (og fremover) skal jeg sette ekstra pris på alle de flotte menneskene i livet mitt med din erfaring i bakhodet. Man vet aldri når alt snur om, så det er om å gjøre å nyte det gode i livet akkurat nå. Takk!
Varme tanker til deg og dine i dagene som følger - det er godt å høre at dere er sterke sammen:)
Så fantastisk flott og rørende skrevet! Jeg kjente tårene presse på når jeg leste dette, mye fordi du skrev det så bra og mye fordi jeg kjente meg så godt igjen.
Jeg mistet også pappan min for snart to år siden, og han ble også bare 62 år.
Ta vare på de gode minnene, de er der for alltid. Han sitter der oppe ett sted og passer på deg og dine! :)
Det var sterkt..
Tenker på deg og dine!
Må tørke bort ei tåre når jeg leser det du skriver. Jeg skjønner at du må ha et utrolig fint forhold til dine. Jeg kan ikke engang forestille meg å skulle måtte miste Pappaen min. Men livet er skjørt og ingen kjenner morgendagen. Takk for at du deler disse ordene med oss, slik at vi kan forstå hvor viktig det er å ta vare på hverandre og fortelle hverandre at vi bryr oss.
Jeg tror ikke at sorgen over dem vi mister noen gang forsvinner, men jeg tror at vi lærer oss å leve med sorgen og er flinke til å ta frem de gode minnene.
Tenker på deg og dine i dag.
Klem fra Yvonne
Et utrolig sterkt og rørende innlegg, Christine! Leser ofte bloggen din, og jeg tror at en av grunnene er at min far som gikk bort i 2007, også kom fra Narvik:)
Kjenner meg altfor godt i igjen i det du skriver, husker akkurat hvor jeg sto i Universitetshagen i Oslo da søsteren min ringte og fortalte hva som hadde skjedd. Min far hadde hatt dårlig helse lenge, men det skjer så brått blir det likevel et sjokk.
Nydelig sang av Lars Bremnes. Jeg setter ofte på "Far sin hatt" med Terje Nilsen fra Bodø når jeg tenker på Pappa...
Ønsker deg og dine det beste for denne dagen og tiden fremover!
Varm klem, Tone
tunabear@spray.no
Utrolig rørende og fint skrevet. Jeg har selv mistet pappan min, så dette gikk virkelig inn på meg!
Tusen takk for ord til ettertanke..
Sender deg gode tanker;)
En vakker hyllest til din far. Veldig rørende.
Åååå Christine, så fantastisk flott skreve, men åsså så ufatteli trist! Fikk tåra i øyan når æ læste. Håpe du får en dag me masse goe minna i dag sjøl om den e trist, e godt å kunne gråte og flire litt over ting man har opplevd ilag når man meste nån av sine nærmeste. Håll fast på di goe minnan! Mesta pappan min når æ va 16 og bæstevenninna mi førr nån mnd sia, så æ vet godt korsn du har d nu. Heldivis vil dæm bestandi være her, i hjærtan vårres!!
Kan love dæ at pappan din nok e bra stolt over å ha ei så flott datter som du og en sånn hjerteknuser av et barnebarn som ho lillepia di e!
Stor varm klæm sendes tel dæ i dag! :O)
Nydelig skrevet.
Jeg kjenner alle følelsene helt inn til beinet i det du skriver.
Vet du, jeg vet AKKURAT hvordan du har det. Forrige uke var det 3år siden min pappa døde av hjerteinfarkt, 42år..plutselig, ingen forvarsel.. Fra et øyeblikk til et annet. Man er så maktesløs! Jeg kan fortsatt gråte plutselig, men heldigvis er jeg kommet så langt i "sorgprossessen" at jeg blir glad av å tenke på han, ikke trist, slik jeg ble i begynnelsen. Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at han fikk møte barnebarnet sitt, hun ble født 2mnd senere.. Livet er sårt, men det er også slik det er å leve. Håper du kommer deg gjenom dagen, uten å tene så altfor mye på "på denne tiden for et år siden, om en time for et år siden", det er nemlig det verste med den første tiden, alle klokkeslettene man har printet inn, setninger du husker godt ol.
Så utrolig sterkt skrevet! Jeg fikk tårer i øynene mens jeg leste. Jeg har hatt begge foreldrene mine alvorlig syke i år, og tanken på å miste dem er uutholdelig.
Klem til deg.
Hei. Jeg har fulgt bloggen din etter at det sto om den i Fremover. Du har en utrolig fin blog. Dette innlegget fikk tårene mine til å renne, og jeg føler med deg og dine i sorgen, samtidig som det rører ved det jeg selv frykter mest, å miste noen jeg er glad i. Selv om jeg ikke kjente pappaen din, vet jeg at han var et flott menneske, som jeg vet at min pappa satte stor pris på, som venn og kollega.
Ønsker dere alt godt på denne tunge dagen.
Klem fra Line Olaisen
Jeg husker det, og tenkte samme tanken som du sier, med en nyfødt og en som går bort...et toegget sverd, slik livet kan være...Godt dere har mange kjære rundt dere, så er det flere å dele smerten med...Likevel er det umenneskelig, utålelig og urettferdig...
Hei,
Fine ord om en høyt elsket pappa og bestefar som gikk bort så alt for tidlig. Sender dere varme tanker.
Hilde B.
Rørende og gripende det du skriver i dag, tror det er mange flotte og fine minner.
Ta vare på hverandre.
Varm klem fra meg.
Kjære Christine-
Jeg føler med deg, og tenker på deg- Håper dagen din har vært fin tross alt!
Selv mistet jeg pappaen min for nesten 8 år siden, og det er fremdeles så fryktelig vondt-vondt å ikke kunne dele opplevelser i livet mitt med han,bla - er det så vondt å tenke på at han ikke fikk treffe han jeg giftet meg med- ikke fikk sett huset mitt.. ikke oppleve meg situasjoner jeg vet han hadde satt pris på .. Det er fremdeles så tomt å komme hjem til barndomshjemmet- jeg trodde det ble bedre med årene- men enda kan jeg gråte for .. ingenting-
Det er så vanskelig å godta at noen dør fra oss- og at vi aldri får se de igjen- bare leve på og med minnene som slett ikke er nok!!! Men kanskje det har lært meg å sette mer pris på hverdagene og ikke ta allting for gitt? Håper det!
Klemmer fra Marita- Tr.heim
Store klemmer
Jeg ble rett og slett helt satt ut nå, er helt uten ord...
Tror ikke jeg kan gjøre annet en å sende deg en stooor klem.
Det var ihverfall et helt nydelig og velskrevet innlegg, som virkelig fikk tankene over på noe annet.
Et varmt og rørende innlegg, med et viktig budskap... Jeg sender deg noen varme tanker i dag, og skal ringe pappaen min når jeg er ferdig med å skrive. Livet er for skjørt. Vi må ta vare på de vi er glade i så lenge vi har dem.
Takk for at du delte.
Så utrulig fint skrevet Christine.Tænke på dæ og dine i dag.
Kjære dæ. Ord blir fattig, men jeg vil bare sende deg en varm klem og ønske deg kun det beste sammen med de du har rundt deg. Og takk for at du minner oss på å ta vare på hverandre, og hvor skjørt livet er.
Stor klæm fra Susanne
Kjære Christine!
Et flott og rørende skrevet innlegg som fikk tårene til å trille også hos meg. Jeg er en av dine mange trofaste lesere som elsker å lese og se bilder av ditt vakre hjem og din flotte familie. Jeg er glad du også deler noen av dine triste og tunge stunder med oss lesere, det er nok derfor vi er så mange som leser bloggen din hver dag, du skriver flott om alle ting i livet, fra det aller viktigste- familie og venner- til de tingene som pynter opp hverdagen-interiør og møbler. Kort sagt skriver du om hele livet og i dag har du med ditt sterke innlegg grepet mange og fått mange til å tenke over hvor viktig det er å sette pris på livet og de rundt oss. Livet er skjørt og det fikk du mange til å filosofere over. På den måten har du gjort sterkt inntrykk i dag! Takk for at du delte din historie og for et innlegg som satte dype spor! Tenker på deg og dine i disse dager!
Hilsen trofast leser
veldig vakkert skrevet.
jeg bor i Narvik, og har "legekollegaen" til fastlege, så jeg kjente veldig godt til din far. Veldig trist det som skjedde.
jeg har en i Familien som også mistet sin pappa helt plutselig for 1 år siden. og jeg tenner 2 lys for dere i kveld. stor klem.
Å KJÆRE DEG for ett vakkert skrevet innlegg. Dette tok pusten fra meg, sitter her nå å tørker tårer.
Huff, klem fra meg i nord.
For et flott inlegg om faren din! Det gjør vondt inni meg når jeg leser dette. kjenner at jeg blir på gråten!
Ta vare på deg selv..
Kjære Christine
Så sterkt og rørende og lese dette.. Du skal vite at jeg føler med deg og dine i sorgen.
En flott mann var han, pappaen din. Så urettferdig at noe så grusomt skal hende den beste. Håper dere får en fin minnestund idag.
God klem fra Monica Edøy Jenssen
Tenkte jeg skulle gi deg en klem...
Rørende! Veldig rørende! Så uendelig trist! Nydelig skrevet!
Dyp medfølelse fra ivrig blogg-leser
Kjempefint skrevet! Jeg feller også noen tårer nå! Tenker masse på dere!!
Varme klemmer
Varme tanker til deg i en vanskelig tid. Har selv mistet en veldig nær, første året er utrolig vondt :( Hjelper veldig å få det ut, så ikke tenk på at det er for personlig, du hjelper mange flere enn du tror :) Klem Klem
Vil bare grine jeg... (er riktignok nettopp blitt mamma og sitter her så hormonell som det går ann å få det...men tror jeg hadde blitt beveget om jeg ikke hadde vært det og). Et nydelig, beskrivende og personlig innlegg.
Sitter her med tårer i øynene. En vakker skildring av sorg.
Klem!
Kjære, kjære deg.
Jeg sitter her å leser og tørker tårer. Skjønner godt hvordan du har det. Jeg har selv mistet min mor, og savnet etter henne er stort. Jeg trøster meg med gode minner. Dem deler jeg videre med mine barn, sånn at de også kan minnes mormor. Ta å vern om de gode minnene, de vil gi deg styrke når smerten i sorgen gjør deg vondt.
Stor, varm klem fra Sør
For en nydelig "minnetale." Faren din høres fantastisk ut, og jeg håper dere også finner trøst i alle gode minner...samtidig som dere har klart å gå videre uten ham. En stor klem til deg og din familie idag.
For et rørende innlegg!! tårene triller her..
Håper dere har hatt en fin dag sammen (selv hvor tung og tøff den må ha vært..) godt å ha familien rundt seg og minnes de gode stundene!
Klem fra Silje
Hei!
Jeg mistet også faren min under tragiske omstendigheter ikke ulik din opplevelse, så ditt dramatiske men vakre innlegg om din far rippet opp igjen mange følelser.
Tiden går, men tomrommet består, pleier jeg å si. Ingen kan noengang erstatte en far.... jeg kjenner jeg ofte er misunnelig på de som har fedre. Det føles urettferdig....
Det er første gang jeg besøker bloggen din idag, og jeg må si jeg er mektig imponert!!!
Vi bor også merkelig nok i samme gate! :)
Hadde vi bodd i Wistoria Lane, hadde du nok hatt tilnavnet BREE og jeg BREE "light"! :)))
Maken til PERFEKT hjem skal man lete en stund etter....
Jeg skulle likt å vite hva du har gjort med stuegulvene, jeg har lyst på AKKURAT slike gulv! Kjempefine!!!
Kanskje vi treffes en eller annen gang.:)
B
Så tøff du er som klarer å skrive dette!
Livet er skikkelig urettferdig!
Varm klem fra Marianne
Vil bare si at jeg føler med dere og sender mange gode tanker til deg og din kjære familie.
Huff,jeg ble så trist da jeg leste dette.Jeg mistet min pappa i fjor høst.Det var ikke uventet men alikavel er det tomt å trist etter en slik person.Livet er veldig skjørt ja.Men din pappa ville ikke du å dine skulle være trist,men heller tenke på gode minner å stunder. Men veldig trist at din datter ikke får bli kjent med sin morfar.Sånne ting er veldig trist. Men livet kan ofte bli sånn.Da er det godt en har hverandre. Håper du å dine får en "god" dag sammen selv om det er en trist dag. klem til deg.
En diger og god varm klem fra Lier til dere Christine!!!! Mistet selv pappa brått da han var 45!! Livet er noen ganger veldig urettferdig!!
Dette var sterkt, men så flott skrevet.
Hei
Jeg sitter nå med tårer i øynene. Dette var et meget rørende innlegg. Jeg føler med virkelig med dere.
Selv mistet vi vår pappa brått og uventet for 21 år siden, han ble bare 36 år. Og ennå den dag i dag hender det jeg feller noen tårer for ham. Savnet forsvinner ikke, men sorgen blir litt lettere å bære etterhvert som tiden går.
Da vare på de gode minnene. Og ikke minst ta vare på hverandre.
Stor klem fra Bea
Sterk og godt skrevet historie. Livet er så altfor skjørt! Sitter her med tårer som triller nedover kinnene.
Kjære deg. Jeg har ofte vært innom bloggen din, men ikke lagt igjen så mange spor. Jeg vet litt om hvordan du føler det, da jeg mistet min far for 2 år siden i et kraftig hjerteinfarkt. Det er så trist når noen man er så glad i, bare forsvinner, og man ikke har sjansen å snakke mer med de:( Pappa var også så altfor ung, bare 65 år, og vi trodde han hadde mange, mange gode år foran seg.
Men den største grunnen til at jeg vil si deg noen ord i dag, er at jeg vet hvem pappaen din var:) Han var nemlig legen min da jeg bodde i Narvik, og fulgte meg gjennom hele graviditeten min:) Kjempekjekk og snill lege!
Håper du har det godt, tross alt. Det er vondt å gå gjennom alle dagene, hvor pappa skulle vært der, spesielt det første året....Men det blir heldigvis bedre med tiden. Det har det i hvertfall blitt for meg:)
Klem fra en utflytta Narvikværing i Bergen:)
Hei. Jeg såg innlegget ditt først nå.
Synes det var så rørende og fint og trist på samme tid!
Jeg går gravid og ble minnet om å bruke tid med mine foreldre:) Man vet aldri.
Nydelig sang den der.
Ønsker deg alt godt!
Hei,
Jeg har aldri vært på besøk hos deg før, men nå sitter jeg her med klump i halsen....for et gripende og flott skrevet innlegg!
Godt dere har hverandre, det er viktig å dele alle minnene dere har om pappaen din...
klem fra Monica
Så utrolig sterke ord. Klem fra meg.
Jeg må legge inn en kommentar her, nydelig og hjertefølene innlegg, Jeg har og opplevd dette , mistet min mor på samme måte, hun ble bare 48år.
Fatter i dag ikke hvor jeg tok kreftene fra, det tok år før alt var normalt hos oss.
Så jeg skjønner godt hva dere har vært igjenom.
Ta vare på de gode minnene og hverandre.
Tiril.
vakkert innlegg om din kjære pappa. ta vare på alle minna og tenk på han ofte. slik vert han aldri gløymt.
stor klem Marny.
Så utrolig flott innlegg om pappa´n din. Et år er ikke lenge og det er helt lov og helt normalt å føle slik. I juni er det 10 år siden min pappa døde, og det er like trist at han er borte, selvom hverdagene er mye bedre enn det var det første året. For meg er det kjempeviktig å ta en "time-out" og tenke på pappa´n min og være litt trist. Merker det har kommet mer og mer nå som jeg har blitt mamma.
Så flott at Celine fikk møtt morfaren sin og bildene av de to kommer hun nok til å sette stor pris på når hun blir større.
Godt å se du har så mange rundt deg som bryr seg... men ikke så rart for du virker som en super jente.
Klem
Hei - jeg har fulgt bloggen din ei stund, men dette er første gang jeg leser et så personlig innlegg, og må bare si at du skriver utrolig bra! Husker godt da faren din døde, og selv om jeg ikke visste hvem du var da husket jeg at jeg hadde sett Celines fødselsannonse bare noen uker før, og husker at jeg håpet for deres skyld at han rakk å hilse på barnebarnet sitt. Jeg var selv bare noen måneder da farfar døde, bare 50 år gammel, og selv om jeg ikke rakk å bli kjent med han er det godt å tenke på at han rakk å treffe meg. Celine vil nok også sette pris på det når hun blir stor.
Ankenesværing
Utrolig rørende.. Jeg sitter igjen uten ord, bare tårer.
Det virker som dere har et godt familiesamhold, så ta godt vare på hverandre og ta godt vare på minnene.
"En smerte som deles, mister sin kraft"...
Klem
Ditta innlegget her ikkje bere rørte om hjertet, men det greip meg. Tårene silte.
Desverre kjenner eg meg så altfor godt igjen i det du skreiv, for pappaen min også døde så altfor altfor tidleg og brått.
Ein må bere NYTE livet og leve det for fullt kvar einaste dag.
Føler med deg og dine!
Utrolig sterkt å lese innlegget..du fikk meg til å tenke på hvor viktig det er å leve hver dag og ikke ta noenting for gitt..klem
UTRULIG flott skrevet! Sett her å tørke tåra som sile nedover kinnan. Får mæ te å tenke på alle mine, et heilt ainna perspektiv på dagen idag! Tusen takk førr at du delte dine tanka, ønske æ gi dæ en kjempeklem! vennlig hilsen Tonje
Tårevått fra meg her... Fin påminnelse om å ta godt vare på hver eneste dag.
Kjære Christine!!
Jeg har ikke vært her inne på en stund...
Og nå sitter jeg med tårer som renner nedover kinnene mine etter å ha lest dette inlegget......
Du skriver veldig fint, og jeg føler så med deg....
Håper du kom deg gjennom dagen, og at du har funnet en måte å leve med sorgen på....
Mange varme klemmer fra nesten naboen din:-)
For et utrolig fint innlegg du har skrevet om din pappa og hans bortgang. Jeg sitter her og klare ikke stoppe å gråte, har kanskje noe med at jeg er høygravid og har litt hormoner i sving. Men samtidig har min egen pappa hatt to episoder der vi var redd vi skulle miste han. Kjenner så utrolig godt til redselen for da å tro at man skal miste en av dem man er mest glad i. Dere er kjempe sterk som kommer dere gjennom noe sånt. Det er bra dere har mange gode minner å tenke tilbake på, og kjekt at han fikk oppleve å bli bestefar, selv om det ikke varte så lenge. Nå gjelder det bare å være flink til å fortelle din lille prinsesse masse om den gode bestefaren hennes.
Sender dere noen gode tanker og varme klemmer!
fantastisk flott skrevet!! første gang jeg faktisk gråter av et blogg-innlegg!! du minner oss på å sette pris på den tiden vi har og får sammen- for ja, livet er jammen skjørt... flott at dere kan samles å minnes det gode! ønsker dere alt godt! klem
Jeg mistet selv min far alt for tidlig, for 1 1/2 år siden. Det kom noen tårer da jeg leste innlegget ditt...
Det var et nydelig innlegg, og mange minner.
Vi må skynde oss å nyte livet!!
Utrolig sterkt og vakkert skrevet. Jeg gråter med deg og for meg selv fordi jeg vet så altfor godt hvordan det er å miste en av sine foreldre i så altfor tidlig alder. Det var godt å lese det du har skrevet. Godt for meg å lese det og tenke tilbake på da jeg mistet min kjære mamma i en alder av 51 år. Du beskrev det så veldig godt hvordan det føles å miste noen så nære og kjære. Ønsker alt godt for familien din. Takk for at jeg får se bloggen din.
Tone
Hei. Jeg har fulgt bloggen din ei stund,syns du e ei dame med utrolig god smak og du virke som ett godt menneske. Ble utrolig rørt av det du skrev om pappan din, varme tanker sendes fra meg. Brit Eva
Her triller tårene....kan ikke forestille meg hvordan det er å miste noen som er så nær og kjær <3
God klem fra Tove
Kjære deg. Kom helt tilfeldig over din blogg og den triste historien du har opplevd. Kjente meg igjenn og ble helt satt ut. Mistet pappaen min 2 juni i år. Han å mamma var på hytta på Evenes da han brått døde av hjærteinnfarkt. Ambulansen ble tilkalt og min mamma prøvde gjennopliving,men til ingen nytte. D var et sjokk for alle. Jeg bor i Harstad å har en sønn på 2 år som forgudet sin betefar og hadde selv et knyttet forhold til pappa. Så det har vært ei tung tid. Men livet må gå videre og man må ta vare på familien. Di gode minnen lever videre i våre hjærter. Klæm fra stine
Legg inn en kommentar