onsdag, januar 20, 2010

Det neste prosjektet.

Vi er så og si ferdig i yttergangen. Jeg venter bare på en vare jeg har bestilt fra USA for å være heeeelt ferdig. Da kommer bilder.  Vi har gjort hele jobben for lite penger, selv om jeg (Mor i Nord) måtte kjøpe ett og annet nytt.

Neste prosjekt som vi begynner på i kveld er kjøkkenet- eller kanskje kjøkkenkroken er mer riktig. Vi bor i en gjestehytte, så kjøkkenet er ikke laget så stort.  Det er lite oppbevaringsplass og som man lett kan se på bildet er det satt opp åpne hyller. Jeg hater åpne hyller. Jeg er ikke noe flink til å sette koppene mine pent og holde orden på hyllen ala Emmeline. Hun danderer koppene så flott uten ett eneste element av rot. Mine hyller blir alltid  fylt med andre ting fort. På bildet vises det at jeg har stykehjernet, serviettpakker og gravlykter stående på hyllen. Hyllene må bort. Gardinkappa over vinduet skal bort og sidegardinene som er blåruta skal få nytt liv i ett annet rom. Utenfor øyesyn står et stort skrivebord som ingen bruker og skal bort. Ett sted i hovedhuset har jeg sett en sjenk som muligens flytter inn i gjestehuset. Det er planen så langt......(og maling selvfølgelig)


I dag skjedde det to ting som varmet mammahjertet mitt.  Mor i Nord ringte meg og fortalte at en annen forelder i Celines barnehage som jobber med henne hadde fortalt at Celine hadde kommet løpende og tatt hans datter i hånden når de kom i barnehagen. Jeg ble så glad over å høre fra andre at hun koser seg.
Det andre hjertevarme tingen som skjedde i dag var at en liten gutt ropte "Hei Celine" da vi handlet i butikken i dag. Igjen ble jeg så glad for at hun begynner å kjenne de andre barna i barnehagen. Den hjertevarmen kom godt med fordi tidligere i dag  kjørte jeg  ut til pappa på kirkegården for å tenne lys for han, og ble stående der å storhulke. Jeg synes fortsatt det er helt unaturlig å se navnet hannes på steinen.......Heldigvis var jeg alene på kirkegården i dag.

I morgen er vi invitert på middag hos kusinen min og hennes nye ektemann. De har to jenter som er litt eldre og litt yngre enn Celine. De har disco i kjelleren med lamper og diskokuler som står veeeeldig høyt i kurs hos Celine. Vi gleder oss.

Christine

15 comments:

Anonym sa...

Skjønner godt at du ble glad i ♥ ditt når du får gjenfortalt om Celine i barnehagen, man ønsker jo selv å være flue på veggen og se barna sine utfolde seg i lek og omgivelse med andre ...!

Syntes du er superflink som pusser opp hytta mens dere bor der,
sikkert litt av en omstilling det dere er med på nå, men så lenge du har så mange av dine kjære og et stort nettverk rundt deg får du sikkert enormt med energi og pågangsmot av det, skal du forresten ut i jobb? Hvordan trives Preben i sin nye jobb?

Ha en fin midt i uken kveld ...!

Klem til deg Christine ♥

Ragnhild / Wallas Verden sa...

Et kjøkken som skriker etter maling:)) Lykke til med prosjektet. Det blir sikket kjempefint.
Ha en fin torsdag.
Klem:)

Veronica sa...

Jeg velger å påstå at det er veldig få som klarer å holde orden på kopper slik som Emmeline. ;)

Det er utrolig hvordan slike "små" ting kan varme,
Og spesielt godt er det på en slik dag:)

ha en fin uke videre, og lykke til med oppussing av kjøkken-kroken:)

Bea sa...

SÅ koselig at Celine har funnet seg til rette. Det er alltid gøy å se at barna trives.

Også en liten klem til deg. For det er ikke lett å bare ha en stein å gå til når man egentlig trenger en god pappaklem. Savnet vil bestandig være der, men sorgen blir letere å bære etterhvert. Min far døde i fra oss så alt for tidlig i 1988.

Klem

Monicas sa...

åh så koselig...tenk at du driver å pusser opp hytta....imponert..etter å ha nettopp pakket og flyttet fra sør til nord...sikker på at møtet på kirkegården kommer til å bli like sterkt hver gang du er der.....ønsker deg en fin torsdag

Inga sa...

Det blir spennende å følge prosessen med kjøkkenet. Ser fram tl å høre dine erfaringer med å male skapdører. Jeg har nemlig 32 enheter på kjøkkenet som skal får en makeover etter hvert.

Flott at Celine trives i barnehagen!

Ha en fin dag :o)

Minka sa...

Så koselig når barna begynner å bli kjent, tenker det letter mye for deg. Skal ble spennende å se hvordan du tar fatt på kjøkkenet...Klems

Idun // Breidablikk sa...

Så bra at Celine trives i bhg! Slike ting er viktig for en mor å vite...
Og kjøkkenet blir nok kjempelekkert når du er ferdig med det! Stemmer i med deg, ned med hyllene! INGEN fikser hyller slik som Emmeline ;)

Ha en fin dag! *klem idun*

Den gode feen sa...

Hei Christine. Dette blir jo SÅÅÅ bra. Ser det er samme herlige kjøkkeninnredning som me har på kjøkkenet her, og eg er kjempefornøyd etter at den vart kvitmalt.

Godt å høyre at Celine trivst. Det er alltid skummelt å flytte på ungar, og eg må jo sei at me ofte lurer på om eldstemann hadde hatt det enno kjekkare om me framleis budde i Bergen. Han stortrivst heldigvis her, men kvar gong livet buttar litt imot, så seier han at han lengter etter det gamle livet sitt ;)

Vondt å sjå navnet til pappaen sin på gravsteinen, ja. Ikkje kan eg sei noko som trøstar heller. Du må berre ta tida til hjelp, og tenke på alle gode minner. Ha ein god dag. Klem frå Linda

susan`s side sa...

Så fint at alt går bra med dere oppe i nord.
En ting bare; jeg leser bloggen til Tomine og i dag kom jeg ikke inn. Har hun plutselig stengt bloggen sin for allmenheten? Vil så gjerne se det nye huset hennes.

Augustsnuppe sa...

Hei. Så flink du er til å pusse opp:) kommer til å bli så fint. Bra at Celine trives.
Lykketil videre.
Hilsen Yvonne

Emmeline sa...

Skjønne små gleder og triste store sorger går hånd i hånd! Jeg må innrømme at jeg fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt. Det var så rørende og så sårt på en gang. Du må samle de gode minnene og la de gi deg varme neste gang du har en tung stund Christine. Jeg hadde en kollega jeg...som mistet moren sin.Hver dag etter jobb gikk hun ned på graven og satt der...og fortalte hva hun hadde gjort på. Etterhvert klarte hun ikke å slutte. Hun satt og satt foran graven og fikk for seg at hun måtte sitte der i minst en time hver dag, uansett vær eller vind. Selv om det ble travelt og familien lurte på hvor hun var blitt av. Etter et år fortalte hun det til meg, og det var på en måte så trist og samtidig så modig.Den dagen bestemte vi at jeg skulle følge henne ned, så sto hun der litt, og så gikk vi hjem igjen. Ettterhvert gikk vi annenhver dag og tilslutt ble det bare en gang i uken. Fremdeles går hun en dag i uken og lysene er alltid tent. Jeg stikker innom jeg også, og tenker at noen mennesker vil bli savnet ALLTID.

Dermed blir det jo bare helt trivielt å si at jeg er imponert over skapertrang og initiativ hos Bussoliene for tiden. Spenstig kjøkkenprosjekt...Jeg hadde selvfølgelig beholdt kjøkkenet MED hyller. Hyller er det beste man kan ha--bare du plasserer rotet et annet sted;) Gode varme klemmer til deg Christine! Du er bare skjønn.

uniktliv sa...

Jeg tenker ofte etter å ha lest innleggene dine.. Hvor flink du er til å beskrive Gleder/sorgene i livet ditt.. Det tar jeg hatten av for deg :)

Ellers vet jeg jo at kjøkkenet blir som nytt med "magiske Narvik" hender.

Veldig kos å lese at dere har det bra og at Celine har funnet seg til rette, og som oftes er det faktisk barna som finner seg mere til rette enn foreldrene.

Ha en unik helg der oppe, her skinner sola i dag også- og livet er hva dine tanker og meninger gjør deg til.

Klem GE

Camilla sa...

Gleder meg til å se kjøkkenkroken ferdig. Dette blir lekkert!!
Godt å høre at vesla trives,-hun vokser så fort!:)

Kjenner meg meg godt igjen med dette som innebærer gravstein. Trodde ikke jeg skulle se navnet til Emil på en gravsten heller...Det skulle stå Emil i dåpsattest, på feriebilletter, i nakkekravene og på matboksen.

Sikkert godt å få en slags alemetid med pappan din der ut. Han er der vet du... <3

Marita sa...

Det er så trist og vondt å miste pappan sin! Min døde for 9 år siden og nå sitter jeg her å "stor-tuter" mens jeg leser bloggen din.. mer skulle det ikke til liksom !!
Godt det fins masse ting vi kan glede oss over også!!
God helg til dere i nord fra Trøndelag