Traumatisk 1. nyttårsdag

I dag har vært en av de verste dagene i mitt liv. Jeg skjelver enda inni kroppen min, men velger å skrive om det for å fordøye det hele.

Celine har vært litt slapp etter vi kom ned her. Vi regnet med at hun var sliten etter flyreisen og sene kvelder, men i ettermiddag da vi hadde kjørt tante Mimmi til flyplassen begynte det å gå opp for oss at Celine faktisk måtte være litt syk. Vi dro hjem og la prinsessen mellom oss i sengen og vi sovnet alle tre. Jeg tror ikke vi hadde sovet veldig lenge da vi våknet av at Celine først ristet i sengen. Hun ble blå i ansiktet og pustet ikke. Jeg tok henne i armene mine og løp ut av huset med husbonden hakk i hæl- det er nemmelig slik at fastlegen vår er på ferie her på Gran Canaria, bare noen hus lengre opp i parken her vi bor. Celine var nå helt blå og jeg var livredd for at hun hadde vært for lenge uten luft. Fastlegen fikk undersøkt og stabilisert Celine men han ville vi skulle dra til en lege med utstyr for å få sjekket at alt var greit.  Snille fastlegen og fruen ble med oss til legen i nabobyen, de ordnet med alle medisiner til henne og kom på sykebesøk.

Celine hadde altså feberkramper, men ikke viste jeg at man kunne slutte å puste og bli blå av feberkramper.  Er det flere blogglesere som har opplevd dette?
Vi har tatt alle forhåndsregler nå, og måler tempratur og holder feberen i sjakk. Husbonden og jeg har rigget oss til med dvd spiller og filmer i sengen vedsiden av Celine. Vi kommer ikke til å tørre å sove i natt. Jeg må gråte litt for meg selv nå, for jeg var så fryktelig redd.

Christine