For to uker siden fikk jeg en mail fra ett pr-firma. De ville gjerne gi meg en kullsyremaskin. Ok, sa jeg. Hva skal dere ha tilbake spurte jeg. (skeptisk normann;) ) Ingenting svarte PR-damen. Tusen takk, da tar jeg gjerne en slik maskin. Jeg fikk velge farge, overrasker jeg noen dersom jeg sier at maskinen er hvit??? I går kom den i posten. (med ekstrautstyr!!!)
Foto: www.agaconsumer.no Jeg ville ikke pakke opp den som ligger i eska.
Nå er det slik at for en tid tilbake bestemte jeg meg for å gjøre miljøvennlige tiltak i vårt hjem. Ett av disse tiltakene(iflg. grønnhverdag.no) var å skaffe en kullsyremaskin. Derfor har jeg allerede en slik maskin. (Og bruker den hver dag!) Så jeg takket ja til å få denne kullsyremaskinen slik at jeg kunne gi den til noen som er innom bloggen min.
Det eneste som trengs å gjøres er å legge igjen navn/mailadresse/bloggadresse/ eller ett eller annet slik at jeg finner tilbake til vinneren. Husbonden trekker vinner på Onsdag.
I tillegg til kullsyremaskinen gir jeg også bort noen servietter jeg broderer med monogram!
Lillebroren min digger gadget´s. Han har lenge snakket om denne Irobot han har kjøpt. Da han kom til oss forleden hadde han den med, og jeg- jeg var skeptisk! Irobot er altså en støvsuger som er en robot.
Så tok han en brødskive og strødde utover mine nyvaskede gulv. Nå bør den virke sa jeg!! Så satte han den på. Irobot satte igang. Den kjørte rundt i rommet og ble kjent, før han gikk systematisk til verks. Helt rått!
Her er Irobot på vei under sofaen. Det finnes forskjellige varianter. Dette var den billigste, men det finnes varianter som vasker gulv, kan programeres til å støvsuge når du er ute, og kjører til laddestasjon når den kjenner at batteriet blir lavt og til og med en for basseng.
Celine var begeistret for Irobot. Jeg ble helt imponert. Den fikk opp alt brødet og masse støv selv om stua var nyvasket.
Her er Celine i fri utfoldelse med en yogurt.
Igjen vil jeg takke for responsen på innlegget om pappa. Jeg skal skrive tilbake til alle, men må bruke litt tid, for jeg blir fort veldig trist.
Her er noen av de vakre blomstene vi fikk i går. Det varmer veldig.
En hyggelig ting som kom ut av innlegget om pappa var at en annen blogger fant ut at vi var i slekt. Vi er tremenninger, og bor ikke så langt fra hverandre så vi skal møtes med barna snart.
I dag 7. mai kommer det et veldig personlig innlegg fra meg.
PAPPA - STIG RØSNES
I dag tenner jeg ett lys for pappan min.
I dag er det ett år siden jeg fikk den telefonen vi alle frykter å få. Det er ett år siden jeg satt tidlig på morgenen og ammet Celine. Det er ett år siden mamma trykker på hurtigtast til min bror og sier at pappa er syk. Det er ett år siden min bror ringer meg og sier det skjer noe alvorlig med pappa. Det er ett år siden mamma ringer 113. Det er ett år siden jeg kaster meg på telefonen og ringer sykehuset for å høre hva som har hendt. Det er ett år siden jeg får beskjed om at det er en ambulanse på vei til landstedet vårt for å redde min pappa.Det er ett år siden jeg ringer pappas legekollega som bor nærmere enn ambulansen og ber han dra for å hjelpe mamma. Det er ett år siden jeg desperat prøver å forklare ambulansen hvor den skal. Det er ett år siden jeg ringer nabogården og sier de må løpe ut å stoppe ambulansen fordi jeg skjønner de kommer til å kjøre feil. Det er ett år siden ambulansen faktisk kjører feil. Det er ett år siden jeg bestiller biletter med første fly til Narvik fordi jeg tror jeg skal hjem til en syk pappa. Det er ett år siden jeg må ringe til min søster å fortelle at pappa er alvorlig syk. Det er ett år siden ambulansen kommer til mammas unnsetning etter at hun alene har gjort hjerte-lungeredning i nesten en time. Det er ett år siden mamma ringer meg fra ambulansen og sier at pappa er død. Det er ett år siden jeg følte meg 100 prosent lammet og hjelpeløs og måtte ringe tantene mine i Narvik og be dem møte mamma på sykehuset.
Det er ett år siden vi reiste hjem i hui og hast med første fly. Det er ett år siden min sterke søster gikk opp til muntlig medisin eksamen etter å fått vite at pappa var død.
Det er ett år siden verdens beste og friskeste pappa fikk hjerteinfarkt og gikk bort bare 62 år gammel.
Det er ett år siden i dag.
Her er pappa på besøk på sykehuset når Celine, hans første barnebarn er født. Celine kom langt på overtid,så ferier måtte ombookes, flyturer måtte kanselleres, for mamma og pappa ville møte sitt første barnebarn.
Jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, men jeg skriver det for å fortelle hvor skjørt livet kan være. Fra det ene minuttet sitte med verdens deiligste 8 uker gamle baby på fanget og føle den ytterste lykke, til i neste minutt kjenne at hjerte rives ut av kroppen. Aldri hadde jeg trodd at det kunne være mulig å ha så fysisk vondt over å miste noen. Hvordan mamma har kommet seg gjennom dette er for meg ubegripelig, for det hun har opplevd bør ingen mennesker noen gang måtte gå gjennom.
Pappa, mamma, Preben og jeg er på fjorden i midnattsolen, det er gode minner i hjertet mitt!
En nydelig sang som bringer frem minner for oss.
Lars Bremnes: Kunne æ skrive på himmelen
Pappa rakk å møte Celine flere ganger på de 8 ukene de levde samtidig. Her er siste møte.
Jeg skriver også dette for å takke. Jeg vil takke alle som stilte opp for Celine, Preben og meg. Jeg vil takke Mamma(hvor henter du styrken din fra?), søskene mine(de beste "små" søsken jeg kunne hatt) og deres snille kjærester. Søskenbarna mine i Narvik som virkelig stilte opp med kjærlighet, som lyttere og ikke minst alt vi trengte til Celine. Hele familien i Narvik og på Andenes som stilte opp for oss. Takke venninnene mine som har lyttet i timesvis på alt jeg har på hjerte. Venninnen min som var i Dubai, men plutselig stod på kirkegården i Skjomen. Alle som har kommet bort til meg og gitt meg en klem. Alle som har spurt hvordan det er med mamma. Alle som har spurt hvordan det går med Preben og meg. Alle som har fortalt meg fine historier om pappa. Alle telefoner, sms, blomster og mailer. Alle som var der og fylte hele Narvik Kirke i begravelsen hans. Takk til de som stod langs ruten vi kjørte med pappas båre og gjorde honnør til han. Det glemmer jeg aldri. Takk til alle som forstår meg når jeg plutselig gråter, selv etter ett år.
Tusen takk til alle som har hjulpet oss gjennom den tyngste tiden i våre liv.
Pappa og høygravid meg.
I dag kommer lillebror til oss, Vi skal være sammen og minnes pappa, som det fantastiske, rettferdige og gode mennesket han var.
Nå skal det bli både pesto og persillepoteter, for krydderhagen er ferdig.
Peppermynte, basilikum, kruspersille, fransk bladpersille, oregano, timian, gressløk, Lilla basillikum og rosmarin. Har jeg glemt noen da???
I enden av krydderhagen står noen store steinklosser som skiller vår hage fra naboens. Inntill klossene har vi plantet eføy, som vi håper skal bli store og dekke steinen. Lurt er det også, for jeg bruker mye eføy når jeg lager blomsteroppsatser og buketter.
Celine sitter på en haug lekakuler og følger med på hagearbeiderne. Det Celine synes er mest gøy nå fortiden er å skrike"Bø"- også skal jeg skvette skikkelig. Da ler hun godt og roper "Bø" en gang til. Slik kan vi holde på lenge. "Det kom en liten mus som ville ha hus" står også høyt i kurs. Da ler hun og sier "me me", som selfølgelig betyr mer.
Vi har såååå lyst til å bytte ut den store stygge hekken med ett vidunderlig fint hvitt gjerde.
foto:gamletrehus.no
Vi trenger hjelp. Hvor kjøper man gjerde? Er det noen som har sett noen fine(tre eller smijern)? Noen som har gjerdemonteringstips. Vi tar imot alt av tips med glede!
I dag har vi vært 4 venninner på Childplanet på Majorstuen. Vi hadde med oss 6 barn, som alle storkoste seg. Konseptet er jo helt genialt. Barna leker i et polstret lekerom, mammaene kan sitte rundt med en kopp kaffe og lunsj og snakke sammen. De har ballrom, klatrevegg, sklier, tunell som passer for både små og litt større barn.
Barna synes det var stor stas. Celine har på seg Cupcake skjorten som hun fikk da "Mor i Nord" var innom hos oss nettopp.
Her er Celine og Sara på vei opp en sklie.
foto: childplanet.no
Det er cafe der som serverte supergod mat. Til Celine hadde de tilog med vanlig brød med leverpostei! Supergod mat til oss voksene også. Anbefales!
Familien min går en tung uke i møte nå. Om noen dager er det ett år siden pappaen min brått gikk bort. Jeg prøver å aktivisere Celine og meg hver dag nå, slik at vi ikke bare skal sitte inne og være triste.
Celines venninne Sara ble ett år, og jeg sydde en babushka.kjole til henne. Siden Saras mamma er veldig glad i lilla, ble kjolen lilla!
Janome´n og jeg broderte og sydde til klokken var over to natt til søndag. Jeg blir så revet med når det er så gøy at jeg klarer ikke legge meg!
Kjolemerket mitt "mommy & me" og bursdagsbarnets navn.
Babushkastoffet, med litt mindre dukker enn det var i Celines kjole. Her har bursdagsjenta fått på seg kjolen, jeg har sydd den i str 2 år, så hun har litt å vokse i.
Her er Celine og Andreas. Celine er opptatt av å kle på Andreas capsen, akkurat som hun her hjemme skal kle på dukken sin. Andreas synes ikke det var like gøy!
(Jeg pleier ikke ha med bilder uten å ha spurt, men håper det er greit denne gangen Sonja)
Nå snart skal Celine og jeg i åpen barnehage, med de andre jentene fra barselgruppen som ikke er begynt å jobbe igjen. Det er utrolig koselig både for barna og oss mammaer. Anbefales.
Husbonden og jeg var på vår årlige tur til den lille krydderhagen i Lier. Vi kom hjem med massevis av planter.
Faktisk så mye at Husbonden har kastet seg i arbeidet med å lage en liten ekstra krydderhage til meg. Vi har vært på Bauhaus og kjøpt stein som vi skal bygge bed av.
Satser på at det blir bra når vi er ferdige.
Celine er med ut i hagen. Her med skrujern og malekost. Tidlig krøkes den som god krok skal bli!
Her er vi på vei fra bursdagsselskapet. Celine går støtt som bare det, men er livredd for å slippe mammas hånd. Det får komme når det kommer. Husbonden var jo nesten konfirmant før han gikk, så alt før det får være en bonus....hihi
Bursdagsgaven til Sara får jeg vise frem i neste innlegg, mine bilder var ikke så bra, så da venter jeg til jeg kan rappe bilder fra min venninnes blogg :)
For en tid tilbake startet jeg å hekle bestemorruter til et teppe til Celine. Etter 9 lapper og alt for lang tid la jeg inn årene. Snille Gunhild på andre siden av gjerde overtok årene og heklet ferdig teppe.
Jeg viste ikke at det var vrang og rett på hekling, men det vet jeg nå! Gunhild har tatt med mine lapper i teppet, og det er jeg ganske stolt over.
Hun har heklet små roser på teppet og plassert dem litt her og der. Kjempefint!
Celines små hender ville ta litt på teppet mens jeg tok bilder.
Tusen tusen millioner takk kjære Gunhild.
Celine syntes neslesuppen var nyyyyydelig. Når vi spiser suppe legger jeg brødbiter opp suppen, slik at hun han spise suppen med hendene.
I dag skal vi i bursdagsselskap til Sara, Celines venninne som ble ett for en uke siden. Etterpå skal vi plante ut alle krydderplantene og blomstene vi kjøpte i går.
Janomen´n og jeg har laget ny kjole til Celine. Hun skal i bursdag i helgen, og trengte noe fint å ha på seg.
Kjolen har jeg laget av en gammel skjorte etter Husbonden og det japanske babushkastoffet jeg bestilte for noen uker siden.
I utgangspunktet trodde jeg at jeg hadde nok babushkastoff til en hel kjole, men bommet litt på hvor stort en halv yard egentlig var. Egentlig var det bra, for jeg syntes det ble fint med blått og babushka.
Knappen er også bestilt fra Japan.
Kjolen er merket med Celines navn og "mommy and me" som jeg merker alle mine kjoler med.
Jeg lagde også en stabel servietter som snart skal pynte opp ett konfirmantbord på vestlandet. Bilder kommer, men nå ma jeg gå for sangfugelen Celine vil leke.
I dag har vi hatt en deilig utedag. Vi har jobbet i hagen, Celine har trillet gress i trillevogna si, vi har spilt backgammon, vi har danset til musikken i radioen, vi har grillet og vi har lekt på pleddet.
Celine har fått fin farge i dag, selv med solfaktor 30!
Det er ikke meldt like bra vær i morgen, så da tror jeg at jeg må en tur til Stoff og Stil. En tur til gartneren blir det også. Nå er vi klare for å plante til sommeren. I kveld skal jeg kose meg foran Janomen, og det gleder jeg meg til. Kanskje blir det en liten tur ut for å finne nesler. Ingenting er så godt som neslesuppe på denne tiden av året.
