søndag, desember 27, 2009

Ragnar´s Care Foundation

Det er fem år siden tsunamien i år.  Jeg husker så godt de grusomme bildene fra tv skjermen. Tankene mine går til dem som var der og de som mistet sine noen av sine nære og kjære.

Lise og Anders fra Narvik mistet sin lille nydelige gutt Ragnar på 2,5 år. I etterkant har stiftet Ragnar´s Care Foundation- som hjelper barn i nød til minne om deres lille Ragnar.


Ved å trykke på bildet over kommer du rett inn på Ragner´s Care Foundation sine sider og kan lese mere om deres arbeid og hvordan du kan støtte dem. 

Christine

4 comments:

Anette Willemine sa...

Hei Christine!

Ønsker deg en gledelig jul og et godt nytt år!

klem fra
Anette Willemine

Anonym sa...

veldig interessant, takk

Jorid + NOE Blog sa...

Hei C!
Huff, ja, husker så godt tv-bildene fra da katastrofen var et faktum!

Så flott at du nevner dette, skal inn på nettsiden deres nå å se!

Håper dere har en fin tur og nyter late dager med sol og varme! Her var det ned på -17 grader idag! DET er kaldt det.. Brr!

Godklem J

Monja sa...

Takk for at du minnet meg på den siden. Jeg tror,eller jeg vet at jeg aldri kommer til å glemme den forferdelige hendelsen. Selv mistet den lille byen jeg kommer fra 8mennesker. 4voksne og 4 barn fra samme familie. Lillesøsteren min mistet sin beste venn, det var en hard tid for henne, og jeg tenker at 2.juledag aldri helt kommer til å bli noen god dag for henne igjen. Jeg kjøpte meg boken Bølgen som traff oss alle, som blant annet er skrevet av den avdøde journalisten Carsten Thomassen. På forsiden der, er foreldrene til Ragnar avbildet, et sterkt. Men alikevel veldig vakkert bilde. Boken er full av tragedie, men også "solskinnshistorier" om en befolkning som gjorde alt de kunne for å hjelpe, og om lykkelige gjenforeninger. Alikevel, det er mange sterke bilder, og selv med de så kan vel ikke vi som var der forstå hvilke naturkrefter som var i sving den forferdelige dagen. Jeg gjør som deg, og føler veldig med de som mistet sine kjære. Det er og blir uforståelig. Det grøsser i meg når jeg tenker på de som sitter igjen..her i byen vår, sitter det en mor og far som fikk revet vekk sine to døtre, svigersønner og alle barnebarna. Hvilken sorg de bærer på,kan man jo bare tenke seg, men aldri forstå.klem fra Monja, med et ønske om en fortsatt god romjul til deg og dine.